Undersøkelser
Undersøkelsen gjøres på bakgrunn av røntgenbilder og en klinisk undersøkelse. Tilstanden til tenner og tannkjøtt/slimhinne sjekkes. Man ser etter karies (hull), sjekker bennivå og tilstanden til gamle fyllinger. Pasientens munnhygiene vurderes og en forslag til eventuelle forbedringer vil gjennomgås. Tannsten fjernes, tennene pusses, evt. fyllinger pusses. I samarbeid med pasienten utarbeides en behandlingsplan dersom mer behandling er nødvendig, enten i nærmeste fremtid eller på et senere tidspunkt. Tannlegen vil si i fra dersom noe haster med å få gjort
Røntgen
Røntgenapparat på klinikken ble oppgradert samtidig med at lokalene ble pusset opp igjen, og alle røntgenbilder lagres nå digitalt. Dvs at vi enkelt kan hente frem bilder på pc og samtidig har mulighet for å forstørre/forminske evt justere gråtoner/skarphet dersom nødvendig. En annen fordel er at stråledosen pasienten mottar har blitt mindre.
Ved en vanlig årlig undersøkelse tas det som regel to "bitewings", det vil si ett røntgenbilde på hver side av munnen hvor man kan undersøke tannkronene for karies, og få et inntrykk av bennivå/tannfeste. Om pasienten mangler mange tenner bakover i munnen vil man ikke alltid ta slike bilder. Dersom det er spesielle problemer/smerter kan det være nødvendig å ta rotbilder i tillegg dersom man mistenker infeksjonsstilstander eller lignende i en eller flere tenner
I tillegg har vi OPG,panoramarøntgen,som gir et meget oversiktlig bilde av hele kjeven,også kjeveledd,bihuler etc kommer med på dette bildet.Det er et veldig fint diagnoseapparat pluss at vi bruker det i behandlingsplanlegging.
Rotfylling
Når pulpa (nerven) i en tann er sterkt skadet eller død, er det nødvendig å gjøre en rotfylling for å bevare tannen. De fleste rotbehandlinger skyldes kariesangrep som når helt inn til nervekammeret. Andre årsaker kan være sprekkdannelser, svært overfølsomme tenner eller dersom tannen har vært utsatt for et kraftig slag. Da kan det utvikle seg betennelser som man ser som mørke skygger på røntgenbildene.
Ved en rotfyllingsbehandling vil du få lokalbedøvelse først. Deretter må tannlegen bore seg gjennom tannkronen inn til nervekammeret for å få adgang til rotkanalene. Lengden på røttene bestemmes ut fra røntgenbilder, og utrensingen av alt levende og evt dødt vev inni kanalene skjer ved hjelp av spesielle "nåler". Siden du har fått bedøvelse vil du ikke kjenne noe av dette. Deretter desinfiseres rotkanalene før selve rotfyllingen kan utføres. Dette innebærer at røttene tettes igjen. Ofte vil en rotfylling skje over to seanser, men av og til kan det gjøres i samme seanse.
I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å gjennomføre en tilfredsstillende rotfylling pga f.eks bøyde eller forkalkede kanaler.. Da kan det være et alternativ å kappe av rotspissene ved et lite kirurgisk inngrep, en rotspissamputasjon.
Det er normalt at en tann kan føles litt øm og irritert etter en i de nærmeste dagene etter en rotbehandling. Men dersom det blir veldig smertefullt eller oppstår hevelser må du ta kontakt med tannlegen.
Etter rotfylling må du komme en gang til for en permanent fylling, eller i noen tilfeller en krone. Enkelte rotfylte tenner vil etter en tid bli mørkere i fargen, men gjerne ikke før etter flere år.
Krone
Dersom en tann er sterkt skadet med lite gjenværende tannsubstans er det vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å reparere tilfredsstillende med en vanlig fylling. Da må man lage en krone. Tannlegen fjerner da først gamle dårlige fyllinger og sliper til den gjenværende tannsubstansen. Det tas avtrykk, og en krone fremstilles hos tanntekniker. Kan lages i både gull og keramer (porselen) eller i kombinasjoner av disse. Rotfylte tenner med stort substanstap kan være vanskelig å sette krone på også. Da må det i så fall settes ned en stift i rotkanalen slike at en krone kan feste på denne.
Før den ferdige kronen sementeres kontrollerer tannlegen at den passen på den tilslipte tannen, at den har riktige kontaktpunkter med nabotennene, at den passer i bittet og at farge/form er tilfredsstillende. Det kan av og til være behov for små justeringer, og en sjelden gang må den sendes tilbake til tannteknikeren for omgjøring. Når alt stemmer sementeres/limes kronen på plass på tannen
Bro
Tapte tenner kan i mange tilfeller erstattes med en bro. Broer fremstilles gjerne i metall-keram eller ren porselen.Prinsippet er at den på hver side av den tapte tannen slipes til for krone på en eller flere tenner. Deretter henges det på et broledd i mellomrommet etter den tapte tannen slik at det faktisk er flere kroner som henger sammen i et stykke.
Det er en grense for hvor mange tenner som kan erstattes av en bro, og en er samtidig avhengig av gode gjenstående tenner å feste broen på. Jo flere tapte tenner, jo flere gjenværende tenner må brukes som byggepilarer i broen. En stor fordel med en bro er at siden den sitter fast på egne tenner vil den snart etter sementering kunne føles som en naturlig del av munnen
Fyllingsterapi
Det finnes i dag flere forskjellige alternativer av fyllingsmaterialer.
• Kompositt er det vanligste å bruke i dag. Dette er et plastfyllingsmateriale som har den fordelen at det finnes i mange fargenyanser slik at fyllingen kan bli mest mulig usynlig. Ble tidligere brukt mest i fortenner, men har etter hvert blitt såpass slitesterkt at det også benyttes i jekslene bakover i munnen. Over tid vil kompositt kunne misfarges noe og dermed bli litt mer fremtredende. Hvis dette blir et estetisk problem for pasienten må den i så fall forsøkes pusset til, eller evt bli skiftet. Siden amalgam ikke lenger er noe alternativ bør man som et alternativ til store komposittoppbygninger vurdere krone. Det er viktig med godt renhold for å unngå nye hull langs kanten av plastfyllinger. Bivirkninger av materialet forekommer sjelden.
• Glassionomer er et tannfarget fyllingsmateriale som inneholder fluor. Er ikke like slitesterkt som kompositt. Er best egnet til bruk i melketenner og ved tannhalshull i permanente tenner.
Tannbleking
Overflatemisfarginger forårsaket av f.eks mat og drikke kan tannlegen fjerne med pussing. Om misfargingen derimot ligger dypere kan en bleking være løsningen. Det blekemiddelet som brukes tar seg nemlig inn, via sprekkene i emaljen, til dentinet (tannbenet) som finnes under og bleker det. Nesten alle tenner kan blekes. Blekingen utføres vanligvis av pasienten selv hjemme. Det er også mulig å bleke på tannlegekontoret, men som oftest anbefales det som mer skånsomt å bleke hjemme med oppfølging hos tannlegen. Det er viktig at tannlegen først undersøker tenner og tannkjøtt grundig og finner årsaken til misfargingen. For å kunne bleke tennene må følgende kriterier være oppfylt:
- Om du har fyllinger må de være av god kvalitet
- Om du har hull (karies) må det behandles først
- Overflatemisfarginger bør være fjernet
- Tannkjøttet ditt må være friskt og du bør ikke ha andre sykdommer i munnen
For sterke blekemidler er ikke bra. Derfor bruker vi svakere, mer skånsomme midler som får virke i lengre tid. Vitenskapelige undersøkelser viser at man med hjelp av et mikroskop kan se at emaljens overflate påvirkes noe, men dette er helt ubetydelig. Bleking kan gjøres på over- og underkjevens tenner samlet, eller det kan gjøres på en enkelt misfarget tann. Hvordan det gjøres i hvert enkelt tilfelle får du vite av tannlegen din. Ta kontakt dersom du har spørsmål! Varigheten av bleking er individuell. Som oftest holder det i flere år. Bleker du hjemme kan du spare på blekeskinnen. På denne måten kan du bare kjøpe ekstra blekemiddel hos tannlegen om du vil gjenta behandlingen. Varigheten blir selvfølgelig bedre om du steller godt med tennene dine. Unngå gjerne fargestoffer som gir misfarginger på tennene, som f.eks de som finnes i tobakk, kaffe, te og vin, under og rett etter blekebehandlingen.
Tannkjøttsykdommer
Tannkjøttbetennelse (gingivitt) kommer av for dårlig renhold. Plakk (bakteriebelegg) som ikke blir fjernet vil kunne lage små lokale betennelser i tannkjøttet rundt tennene. Tannstein er også viktig å prøve å holde i sjakk for å unngå tannkjøttbetennelser. Dette vil tannlegen hjelpe deg med. Dersom du har fått en gingivitt vil den forsvinne av seg selv så snart du har fått kontroll på ditt renhold igjen.
Periodontitt (tannløsningssykdom) begynner med gingivitt som videreutvikler seg i dybden og forårsaket festetap for tennene. Dette vil etter hvert kunne føre til at tennene løsner. Det er viktig å presisere at dette er en prosess som går over relativt lang tid, og som man kan forebygge dels ved godt renhold.
Røykere har vist seg mye mer utsatt for periodontitt, så dette er en annen viktig faktor i sykdomsutviklingen.
Behandling av periodontitt tar sikte på å stoppe/bremse utviklingen av sykdommen. I denne prosessen er det svært viktig med pasientens egeninnsats på munnstell, og at man tar til seg de råd som tannlegen gir deg. Deretter foretas det en såkalt "dyprens"ned i tannkjøttlommene på alle tenner i munnen. Ved alvorlig grad av sykdommen må tannlegen foreta kirurgiske inngrep for å få renset godt nok, og for å legge forholdene best mulig til rette for pasientens eget munnstell.
Delprotese
En delprotese er en avtakbar tannprotese som kan erstatte en eller flere tenner. At den er avtakbar betyr at du enkelt kan ta den ut for rengjøring. Kan være et rimelig alternativ til en fastsementert bro. Protesen er festet ved hjelp av klammere (kroker) på de gjenværende tennene, og sørger for at protesen sitter "fast" i munnen, dvs at den holder seg på plass av seg selv. Dette er kanskje spesielt viktig i underkjeven hvor det av forskjellige grunner er vanskeligere å holde en protese på plass. Nettopp dette er det viktigste poenget til prinsippet om å ta vare på sine egne tenner så lenge som mulig.
Det finnes to muligheter for delproteser. Den ene består av plast (akrylmateriale) i sin helhet, med såkalte trådklammere på. Den andre er en støpt metallprotese, med plast i de synlige områder som tennene er festet på. Tannlegen må vurdere i hvert enkelt tilfelle hva som er best for deg.
Klammerne kan etter hvert bli slakkere slik at protesen ikke sitter like godt fast lenger. Da må tannlegen justere dem. Prøv ikke å bøye dem selv, da de lett kan knekke ved for hardhendt behandling. Protesen må tas ut for renhold hver dag. Tannlegen vil gi deg råd om hvordan det best kan gjøres. Med godt stell vil en slik protese kunne holde i mange år
Helprotese
Dersom man av forskjellige årsaker er helt uten tenner kan man lage en helprotese. Denne vil ikke kunne festes på noen tenner, og dermed ikke sitte like godt fast på sin plass i kjeven. Dette vil enkelte finne vanskelig å tilpasse seg, men de fleste vil etter en tid med trening lære seg å manøvrere den ved hjelp av lepper, tunge og kinn. Overkjeven er stort sett alltid litt enklere å venne seg til å håndtere. Det er sjelden mulig å forutsi hvem som vil få problemer med bruk. Dersom det etter lang tids trening viser seg at det er vanskeligå holde protesen på plass må man ty til et spesielt proteselim. Dette vil tannlegen være behjelpelig med.
Tenner i helproteser kommer i mange slags former og fargenyanser, så det er sjelden vanskelig å finne det som passer best. Det er også mulig å legge inn fyllinger, og evt gullinnlegg som kanskje var karakteristisk for deg før du mistet tennene. Dette vil kunne gjøre protesen enda mer naturtro.
Det er viktig å være klar over at etter hvert som årene går vil kjevebenet forandre seg litt, slik at protesen vil kunne passe dårligere, og dermed ikke sitte så godt fast. Da må tannlegen ta et avtrykk i protesen, slik at tannteknikeren kan lage en ny innvendig tilpasning i protesen. Som
regel kan dette planlegges og gjøres såpass raskt at du kun vil være foruten protesen i noen timer kanskje et døgn.
Protesen må tas ut for renhold hver dag. Tannlegen vil gi deg råd om hvordan det best kan gjøres. Med godt stell vil en slik protese kunne holde i mange år.
IMPLANTATBEHANDLING
Tapte tenner kan også erstattes med implantater. Implantatet av titan er formet som en skrue og opereres inn i kjevebenet. På implantatet kan det festes ulike tannerstatninger, som krone, bro og proteser, avhengig av hvor mange tenner du erstatter.